Bønder mener sesongarbeidere fra Øst-Europa gir bedre smittevern enn norsk ungdom

Bønder mener utlendinger i åkeren gir bedre smittevern enn norsk ungdom

Selv om regjeringen lover penger til opplæring av nordmenn, vil bønder i Trøndelag heller ha inn sesongarbeidere fra Øst-Europa, forteller de til NRK.

– I fjor tok vi inn mange hundre arbeidere fra Litauen, og det var ikke ett utbrudd på gården. Bare vi får dem inn, går det kjempebra, sier Johan Morten Haugan.

Han er grønnsakprodusent på Frosta i Trøndelag, og han har en tydelig bønn til landbruksminister Olaug Bollestad (KrF): La norske bønder få bruke utenlandsk arbeidskraft, slik de har gjort i mange år.

For å hindre importsmitte vil myndighetene være enda strengere i år enn i fjor med å tillate sesongarbeidere fra Øst-Europa.

Bøndene som har vært avhengige av disse sesongarbeiderne, har heller blitt oppfordret til å ta i bruk norske ungdommer og arbeidsledige til å bistå i såing og innhøsting.

Imidlertid har bønder allerede ytret bekymring fordi norske ungdommer ikke kjenner oppgavene, og at det vil bli kostbart med opplæring.

Derfor har Bollestad nylig sagt at hun vil slenge 40 millioner kroner i potten for å sørge for at de får god opplæring.

Men dette er bønder på Frosta kritiske til.

Dagpendlere vs. arbeidere i kohort

Johan Morten Haugan mener helt klart at om man skal ta hensyn til smittevern, så er arbeidere fra utlandet den beste løsningen.

Disse testes flere ganger på veien til Norge, sitter i karantene, og i tillegg bor de på samme gård som de jobber – uten mye kontakt med andre, sier Haugan.

Om han skal ta inn nordmenn, vil det sannsynligvis bli folk som bor i nærheten, og som dermed drar hjem etter endt arbeidsdag.

– Da frykter jeg for smittevernet der. For hvor mange nærkontakter har ikke de hver dag, med barn, skole, fotballtrening? De dagpendler hver dag, men litauerne bor her på gården i en kohort.

Men er ikke dette like mye et spørsmål om økonomi som smittevern?

– Vi betaler tarifflønn som resten av næringen, så timelønna er den samme uavhengig av hvem som jobber. Men skal vi bruke norsk arbeidskraft må vi doble antall ansatte på grunn av manglende kompetanse. Sånn sett blir det dyrere, men vi får altså ikke fatt i norske arbeidere heller, sier Haugan til NRK.

Jobber nordmenn ikke vil ha

Dette er jobber som ofte er dårlig betalt, svakt regulert og lav status.

Utfordringen er at arbeidsinnvandrere gjør jobben som landets egen befolkning ikke er i stand til å gjøre selv, ifølge bonde Roar Vold.

Alle de tre bøndene som NRK snakket med, sier de trenger om lag 20 arbeidere hver, om de kommer fra Litauen og allerede er kjent med arbeidsoppgavene.

Om man skal ta i bruk ferske, norske arbeidere, antar Vold at han vil trenge det dobbelte.

I tillegg begynner det å haste med produksjonen, og da blir det for tidkrevende å skulle bedrive opplæring på opp mot 40 stykker, sier han.

Mange årsaker

Polakker i Norge skal være idealarbeidstakere til tross for at de ofte bor dårlig og lever isolert.

Det samme finner man over hele det europeiske kontinentet. For eksempel blir rumenske jordbærplukkere installert på rom med to-seks andre. Felles er at myndighetene i vertslandene overser migrantenes dårlige arbeids- og levekår.

Bak arbeidsinnvandringen i Europa ligger tunge geopolitiske endringer. Kommunismens fall, utvidelsen av EU, globalisering og nedbygging av nasjonale grenser har muliggjort en omfattende arbeidsinnvandring. 

Kilde – Bønder mener utlendinger i åkeren gir bedre smittevern enn norsk ungdom NRK