Ny bok: I Oslos 136 barne- og ungdomsskoler er minoritetsspråklige elever i flertall på 50 skoler

illustrasjonsfoto

Historiker, journalist og forfatter Ida Søraunet Wangberg har skrevet boken Skolevalget – Om skoler som konkurrerer og elever som velges bort. Det er en ny og veldig viktig skolebok om de økende forskjellene og segregeringen i Oslo-skolen. 

Oslos politikere, uansett politisk farge, har sviktet i å ta tak i den økende segregeringen i Oslo-skolen, ifølge Wangberg.

I den ferske boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort», som kommer ut på Manifest forlag denne uken, tar forfatter Ida Søraunet Wangberg et sviende oppgjør med utviklingen i Oslo-skolen.

Det begynte med et «velment råd» fra et familiemedlem om at nærskolen i Groruddalen som datteren etter planen skulle begynne på fire år senere, «ikke var så bra».

– Jeg ble paff. For meg som gikk på skole i Trondheim på 1990-tallet, var det mye med skolene som ikke var bra, men at noen skoler var «dårlige», mens andre var «gode», hørte jeg aldri noe om, forteller Wangberg til NTB.

Stadig mer delt

Hendelsen trigget forfatteren til å se nærmere på Oslo-skolen. Det hun fant, var en stadig mer klasse- og etnisk segregert skolehverdag med en økende andel både nær «blendahvite» og «helbrune» skoler.

Blant Oslos 136 barne- og ungdomsskoler er i dag minoritetsspråklige elever i flertall på 50 skoler, 19 av dem har en minoritetsandel på over 80 prosent og 9 skoler på over 90 prosent. Samtidig øker også andelen skoler med en minoritetsandel på under 10 prosent. I dag gjelder dette 23 skoler.

– Jeg spør meg hvilke muligheter for integrering og norskopplæring vi gir de ungene som går på skoler med omtrent ingen klassekamerater med norsk som morsmål, sier hun.

Minoritetsskoler velges bort

I statistikken fant hun også nøkkelen til å forstå hva som egentlig lå bak de diffuse stemplene som henholdsvis «gode» og «dårlige» skoler. Det handlet lite om kvaliteten på skolens undervisning eller tilbud. Det var derimot kvaliteter ved elevene som var avgjørende, skriver hun i boken.

Skoler med en stor andel minoritetsspråklige elever har over år systematisk blitt valgt bort – både av norske foreldre og av ressurssterke minoritetsforeldre.

– Frykt for at barna skal bli en minoritet i klasserommet og bekymring for det sosiale miljøet og at det faglige nivået blir for lavt, oppgis blant årsakene til skolebyttene.

Hun mener Oslo-politikerne, uansett politisk farge, i årevis har forsømt seg i å gjøre noe med utviklingen.

– Det er deprimerende å lese at Oslo-foreldre i nesten 30 år har etterlyst politiske tiltak for å hindre økende skolesegregering uten å bli møtt med noen politiske løsninger, sier hun.

Sette minoritetstak per klasse

Wangberg foreslår en rekke tiltak for å snu utviklingen, blant annet å snevre inn retten til å velge bort nærskolen, og endre skolegrenser eller slå sammen skoler for å få en balansert elevsammensetning.

– Det bør komme et uttalt nasjonalt mål at ingen klasse eller skole skal ha mer enn en viss andel elever med særskilt norskopplæring, sier Wangberg, og anbefaler at grensen settes på maks 30 prosent.

– Det er mulig å gjøre noe. Første skritt er å anerkjenne at dette er et felt som kan styres gjennom politiske løsninger istedenfor å overlate utviklingen til markedsmekanismer og individuelle valg, sier hun.

Byråden kritisk til maksgrense

Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), sier hun deler noen av bekymringene.

– Noen av forslagene synes jeg er konstruktive og er områder vi jobber med. Dette gjelder blant annet hvordan inntaksområdene til skoler settes og boligpolitiske virkemidler, sier hun.

– Men jeg synes det høres problematisk ut å sette en slags grense for minoritetsspråklige med særskilt norskopplæring per skole eller klasse. Det høres nesten ut som om flerspråklighet gjøres synonymt med problem, og det er jeg grunnleggende uenig i, sier Thorkildsen.

Kilde – Ny bok: Oslo-politikere har sviktet fellesskolen og økt segregeringen Nordre Aker Budstikke

Les også – Muslimene på skolen sier at du kommer til djevelen når du spiser gris, forteller Elias (8). NRK

8 år gamle Elias måtte bytte skole fordi han ble utsatt for rasisme og mobbing på en skole med 97 prosent fremmedspråklige. Han hadde vanskelig for å få venner på en nesten helmuslimsk skole.

Dokumentaren ble laget av NRK for over ti år siden.

Share via
Copy link
Powered by Social Snap