Sanner: – Norge går med dundrende underskudd – Deler likevel ut milliarder i bistand til hele verden
Jan Tore Sanner. Foto skjermdump fra youtube
– Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner.
Det skriver finansminister Jan Tore Sanner i det reviderte statsbudsjettet.
Han foreslår å bruke 1593 milliarder kroner i år. Det er 90 milliarder kroner mer enn planen var for et halvt år siden.
Hvor skal det kuttes?
Samlet norsk bistand bare til palestinerne var på 615,9 millioner kroner i 2019, skriver Dagen.
Regjeringen opprettholdt et bistandsbudsjett på 38,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2021.
Dette gjør de tross at norske bedrifter regelrett blør økonomisk som resultat av koronapandemi og en regelrett nedstenging av nasjonen Norge.
Vil hjelpe hele verden
Klima- og skoginitiativet skal styrkes og videreutvikles. Regjeringen planlegger å videreføre klima- og skogsatsningen på samme høye nivå i 2021, med totalt 3,2 milliarder kroner.
Regjeringen har trappet opp støtten til klimatilpasning, og ferdigstilte i 2020 en strategi for hvordan Norge best og mest effektivt skal innrette denne innsatsen.
I 2020 ble hovedmålet for Klima- og skoginitiativet justert til: «medverke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir eit meir stabilt klima, meir bevart naturmangfald og ein meir berekraftig utvikling».
Regjeringen foreslår også å opprettholde nødhjelp og humanitær innsats på et høyt nivå i 2021, med totalt 5,5 milliarder kroner.
Norge dobler støtten til Det grønne klimafondet – 800 millioner kroner per år fra 2020
Solberg-regjeringen – har også satt av syv milliarder til å hindre bølge av klimaflyktninger – annonsert på FNs klimatoppmøte i fjor, at Norge ville doble bidraget til Det grønne klimafondet fra 400 millioner til 800 millioner kroner per år fra 2020.
Det grønne klimafondet er sentralt for at verden skal nå målene i Paris-avtalen om at temperaturen globalt ikke øker med mer enn to grader, ifølge Regjeringen. no
Kort sagt: Livreima må strammes inn dersom velferdsstaten skal være økonomisk bærekraftig i fremtiden.
Ifølge regjeringens egne måte å regne på, betyr økningen i pengebruken i år at alle fremtidige statsbudsjetter vil kunne bruke 2,6 milliarder kroner mindre oljekroner.
Det tilsvarer nesten hele «handlingsrommet» i årene fremover, som Finansdepartementet antar blir 3-6 milliarder kroner i året.
Går med dundrende underskudd for andre år på rad
Regjeringen legger nå opp til at det skal brukes 421,1 milliarder oljekroner i 2021.
Det er mer oljepenger enn staten tjener:
- Netto oljeinntekter utgjør 154 milliarder
- Alt overskuddet fra Oljefondet utgjør 209,3 milliarder
Det gir et samlet underskudd for staten og oljefondet på 57,8 milliarder kroner. Det er nesten 50 prosent mer enn i kriseåret 2020:
– Det samlede underskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås til 57,8 milliarder kroner i 2021, som tilsvarer i om lag 2 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Både i 2020 og 2021 har vi dermed et budsjettunderskudd også når oljeinntekter og rente- og utbytteinntekter regnes med, og ikke et stort overskudd slik det var før krisen. Det er første gang siden 1990-tallet at statsbudsjettet viser et underskudd når oljeinntekter og rente- og utbytteinntekter i fondet regnes med, skriver regjeringen.
Mener oljepengebruken må ned
Regjeringen er klar på at dagens pengebruk ikke er bærekraftig:
– Den langsiktige bærekraften i statsfinansene forutsetter at pengebruken trappes ned på vei ut av pandemien. Høyere budsjettunderskudd i dag svekker bærekraften i statsfinansene på lengre sikt. Fremtidige generasjoner vil indirekte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk, skriver regjeringen.
Finansdepartementet er også redd for at staten vokser på bekostning av private:
– Å ta ned oljepengebruken er også viktig av hensyn til utgiftene i offentlig forvaltning , slik at ikke offentlig sektor vokser på bekostning av privat sektor som følge av krisehåndteringen. Allerede før krisen var utgiftene i offentlig forvaltning på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien.
Se pressemeldinger fra regjeringen.no:
5,5 milliardar til humanitær hjelp i 2021
