Politiet vet ikke helt selv når problemet «flokking» oppstod i Norge – Men det skjer i bydeler der minoriteten er en majoritet

Politiforum har prøvd å granske fenomenet flokking. I artikkelen Når medborgerne gjør motstand, så kommer det frem at dette har blitt et betydelig problem i det nye flerkulturelle samfunnet, spesielt i Oslo.

I 2018 merker politibetjentene på Manglerud politistasjon at noe er i ferd med å endre seg. Oftere opplever de at unge mennesker samler seg rundt dem og forsøker å hindre dem i å gjøre jobben sin, skriver journalisten i Politiforum.

Videre så tar saken en vinkling på årsak, historikk og demografi.

Begrepet flokking er lite forsket på, men fenomenet har trolig eksistert lenge under forskjellige navn og beskrivelser. Det handler om å hindre politiet i å gjøre jobben sin, ofte med en bevisst hensikt.

Politibetjent Mikael vet hva det vil si å stå i en flokking-situasjon etter 11 år ved patrulje på Stovner politistasjon i Oslo-politiets Enhet Øst. Det betyr følelsen av å være i mindretall som politi, aggressive unge mennesker, bråk og roping. Kanskje kaster noen en stein eller flasker på politiet.

– Da rekker jeg ikke tenke om jeg blir redd eller ikke, men jeg rekker å tenke at «dette kommer til å bli vondt», sier han.

Flokking er også kjent blant flere politiledere i Oslo, som ble intervjuet av forsker og tidligere førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Rune Glomseth og førsteamanuensis Magne Aarset ved NTNU i Ålesund for en tid tilbake. Intervjuene ble sammen med dokumentanalyser til et av kapitlene i boken «Understanding and Preventing Community Violence, Global Criminologival and Sociological Perspectives», som ble publisert tidligere i år.

Politilederne fortalte da at målet til de som samler seg rundt politiet ofte kan være å forsøke å stresse og forstyrre politibetjentene, eller hindre politiet i å løse oppdraget sitt. Dette kan skje ved at gruppen av ungdommer står i veien, bråker eller forsøker å forvirre politifolkene. De kan også kaste gjenstander mot politiet.

– Uakseptabelt

Ingen vet helt når flokking ble et problem, men ifølge Mikael skjedde det noe rundt 2018. Dette var samme år som Fremskrittspartiet dro på busstur til Oslos østkant for å se på «svenske tilstander»; en busstur som fikk kritikk fra flere hold. Debatten om svenske tilstander i Norge startet allerede året før, i 2017, da Frp-politiker Sylvi Listhaug besøkte Rinkeby i Stockholm.

Politiforum har vært i kontakt med tre andre politidistrikter for å høre om fenomenet flokking også er kjent der. Hverken Trøndelag, Agder eller Vest politidistrikt har imidlertid hatt gjentatte episoder med denne problematikken.

Mikael mener de som forsøker å forhindre politiet kan være mange slags forskjellige mennesker med forskjellig intensjoner.

– Noen er nok ikke klar over at de hindrer politiet ved å blande seg, noen hindrer politiet for å forsøke å hjelpe venner vekk fra politiet, mens andre bevisst hindrer politiet i å utføre oppgavene sine, for at kriminalitet ikke skal bli avdekket. I tillegg er det flere som ønsker å dokumentere politiets arbeid med å filme med mobiltelefonene sine, sier han.

Filmingen i seg selv er ikke problemet, understreker Mikael.

– Men når de står i veien og hindrer oss, blir det et problem, sier han.

Noe som er spesielt viktig for Mikael, er å ta seg tid til å forklare hvorfor politiet griper inn i en gitt situasjon. Det lar seg ikke alltid gjøre i kaoset som oppstår med flere titalls personer rundt seg, hvor trusler og skjellsord ropes om hverandre.

– Jeg får ikke forklart en som roper «gris» til meg og sier «vi skal knuse deg» hvorfor vi gjør som vi gjør.

Enkelte bydeler mer utsatt

Masood Fazal har mange år bak seg som politi ved Stovner politistasjon, og jobber nå i politifagavdelingen på forebygging- og etteretningsseksjonen i Politidirektoratet (POD). Der jobber han med opplæringskonseptet «Rettferdig politi», som fokuserer på kommunikasjon og konflikthåndtering mellom politiet og publikum i et mangfoldig Norge.

– Mange steder i Norge har politiet opplevd å være i situasjoner hvor man kan føle seg i mindretall og opplever en fiendtlighet mot politiet, men da er det kanskje snakk om ansamlinger, fester eller situasjoner hvor det kan være opp til 40-50 ungdommer som samler seg rundt politiet. Dette kan være krevende situasjoner der politiet føler seg underlegen, og man kan kjenne et veldig ubehag på kroppen, sier Fazal.

Likevel presiserer han at denne problemstillingen kan forekomme oftere i enkelte bydeler i Oslo enn andre steder.

– I mange bydeler i Oslo er minoriteten en majoritet. Det å skille på de som bevisst ønsker å hindre politiet i å gjøre jobben sin, og de som er nysgjerrig publikum, er grunnleggende når man snakker om begrepet «flokking», mener Fazal.

Han legger til at mange ungdommers inntrykk av politiet kan være basert på egne eller andre bekjentes erfaringer, og at noen av disse kan ha hatt negative opplevelser i møte med politiet. Ungdommene kan også hente inspirasjon fra Sverige, Danmark, Frankrike og USA.

Hip hop- og rap-kulturen som fremstiller politiet som en felles fiende, er også tendenser man har sett i musikkvideoer som er laget i Norge, sier Fazal. Han og kolleger fra politioperativ fagutvikling i Oslo har også ved flere anledninger vært med svensk politi på bilpatrulje i særlig utsatte bydeler, blant annet i Malmö. Der har de snakket med svenske politibetjenter og utfordringene de møter ute på jobb.

Ifølge Fazal har politiet i Sverige utfordringer i en helt annen skala enn i Norge, men besøkene har gitt veldig god erfaringsutveksling forteller han.

– Heldigvis er vi langt unna såkalte svenske tilstander, selv om man har sett en del tendenser i enkelte bydeler i Oslo de siste årene. Det er viktig for politiet å følge med på utviklingen og sette inn nødvendige tiltak for å unngå å havne i situasjoner som Sverige. Dette er en stor samfunnsdebatt som har pågått de siste årene, peker han på.

Kilde – Når medborgerne gjør motstand Politiforum