Det fantes en gang et trygt Holmlia – «Det flerkulturelle og mangfoldige» ødela det

Analyse av det «Det flerkulturelle og mangfoldige» Holmlia i Oslo.

Noen av de norske beboerne som er igjen på Holmlia og som ikke har flyktet derifra enda, tviholder fortsatt på den politisk korrekte løgnen, om at de ikke har parallellsamfunn eller «svenske tilstander» der.

Helgens drap i bydelen var og er rystende, men ikke så veldig overraskende med tanke på innvandrergjengene de har i bydelen. Denne kriminelle hendelsen er politiets oppgave å løse.

Politisk Ukorrekt delte nylig Sverre Avnskog sitt Facebook-innlegg forrige torsdag, med overskriften – Nå flyttet vi fra Søndre Nordstrand. Årsak: Grov trakassering fra muslimske guttegjenger! -Vi skal finne dere uansett hvor dere flytter og kaste egg og steiner på huset deres og knuse vinduer, har vi fått vite, skrev han.

Ja, folkens, dette er realitetene i Søndre Nordstrand! Vi har importert en muslimsk klankultur som truer, trakasserer, utøver vold og grov undertrykking av jenter! Slik er livet for unge jenter på Holmlia, Bjørndal og Mortensrud.

Og sosialistene tror at løsningen er flere fritidsklubber! Oh my God, for en grenseløs naivitet! Skal man le eller gråte?, spør Sverre Avnskog.

STEDSANALYSE HOLMLIA SYD FRA 2018

Rambøll – et konsulentfirma innen samfunnsrådgivning – har i perioden april 2018 til september 2018 arbeidet med «Stedsanalyse Holmlia Syd». Stedsanalysen er gjennomført på oppdrag for Bydel Søndre Nordstrand. Gjennom arbeidet med stedsanalysen har de undersøkt hvordan det er å bo- og vokse opp på Holmlia syd. Undersøkelsen inkluderer en analyse av de fysiske så vel som de sosiale aspektene ved bydelen. Hva kjennetegner Holmlia Syd som sted?

Som det fremkommer av rapporten fra 2018, er det en større andel med en eller annen form for innvandringsbakgrunn på Holmlia Syd enn i Oslo totalt sett. Statistikken for Søndre Nordstrand er, i sin helhet, svært lik som fordelingen på Holmlia Syd, men innad i bydelen er det derimot større forskjeller. Det er særlig Holmlia Senter som skiller seg ut med en svært høy andel innvandrere. 53 prosent av befolkningen i grunnkretsen er førstegenerasjons innvandrere, mens 31 prosent er barn av to foreldre som har innvandret. Utover dette er det henholdsvis syv prosent som har én forelder som har innvandret og ni prosent som ikke har innvandrerforeldre, mens som tilfaller kategorien øvrig befolkning.

HVORDAN ER DET Å BO OG VOKSE OPP PÅ HOLMLIA?

Beboerne oppgir i undersøkelsen flere grunner til at Holmlia er et godt sted å bo og vokse opp. Noen fremhever blant annet mangfoldet og fellesskapet. Samtidig var det 14 prosent som turte å si at de er uenige i at oppvekstsvilkårene er gode. Når man ser nærmere på hvem som oppgir at de føler seg utrygge, finner de at en noe høyere andel mennesker i aldersgruppen 50-67 år oppgir å føle seg utrygge, sammenliknet med andelen i denne aldersgruppen i utvalget for øvrig.

Gjennom intervjuene kommer det imidlertid frem at det er enkelte områder som i noe grad kan oppleves som mer utrygge andre, og særlig på kveldstid.

Dette knytter seg primært til områder hvor det er få mennesker, dårlig belysning og krattskog. Her nevnes følgende steder spesifikt:

• Området mellom Åsbråten og ned mot Hvervenbukta

• Stiene i skogen mellom Lusetjernbekken mot kirken, mellom Holmlia Senter og Ravnåsveien

• To forskjellige underganger: 1) En av disse er del av gangveien som går fra Holmliaveien på Rosenholm og under jernbaneskinnene sør-sørøst for Esso og Rema 1000 og leder til Liakollveien på andre siden av skinnene. 2) Den andre ligger i delbydelen Holmlia Nord, og går under Ljabrudiagonalen nord-nordvest for Hallagerbakken skole.

Det er videre enkelte som også sier at de synes det kan være ubehagelig å gå igjennom Holmlia Senter etter mørkets frembrudd. Dette er særlig fordi det er få mennesker i gatene, og fordi det av og til er ungdomsgjenger som oppholder seg der.

Videre er det 15 prosent av respondentene som oppgir at kriminaliteten de opplever utspiller seg i delbydelen som det de liker minst. Dette være seg vold, gjengproblematikk, narkotika eller skyteepisoder. Også gjennom intervjuene er det noen som trekker frem kriminalitet som et onde de ikke liker ved Holmlia. I intervjuene er beboerne oftest opptatt av gjengvirksomhet, og at de misliker og bekymrer seg for rekruttering av yngre ungdom til kriminalitet og dopsalg. Noen de snakket med nevner også skyteepisoder.

«Det flerkulturelle og mangfoldige Holmlia»

Holmlia er mangfold skrytes det av. Flertallet verdsetter mangfoldet og det flerkulturelle ved Holmlia. Her lever ulike kulturer, etnisiteter og religioner side om side. Barna som vokser opp får et naturlig forhold til mangfold, og god kjennskap til og kunnskap om ulike kulturer og tradisjoner. Man blir «fargeblind» når man kommer fra Holmlia, forteller en politisk korrekt beboer.

Andre beboere sier rett ut at man ikke trives der.

«Holmlia er ikke det samme lenger» Det er blitt flere utfordringer på Holmlia enn det var for 20-30 år siden. Det store antallet innvandrere, alle de ulike kulturene og mange vanskeligstilte preger miljøet i for stor grad og på en negativ måte. Det føles ikke trygt å gå på turstiene på ettermiddager og kvelder fordi det er gjenger som samles der. På senteret samles det også grupper av ungdommer som ser ut som de kan være med i en gjeng. Derfor er det best å ha følge med noen hvis man kommer med buss fra byen på kvelden. Særlig ungdomsmiljøet og gjengene gjør det utrygt. Gjengene rekrutterer unge barn og ungdommer og er til og med til stede på skolene. Dersom man har barn er det nok best å flytte vekk fra Holmlia før de begynner på ungdomsskolen, så de ikke blir rekruttert inn i disse dårlige miljøene. «Området har forandret seg. Jeg er redd for at det kommer til å bli som i Sverige. Jeg vurderer å flytte.» (Voksen mann fra rapporten).

Kilde Rambøll (Rapport i pdf-format)