Danmark: Muslimsk kvinne sluttet i Forsvaret etter fire dager: Det var hijaben eller hæren

Den muslimske kvinnen hadde på forhånd trodd og fått ideen om at hun godt kunne ha på seg hijab i det danske forsvaret. Det var feil, så etter bare fire dager i kasernene i Varde, sa hun opp.

Den muslimske kvinnen ble bedt om å forlate Varde kaserne da hijaben var viktigere for henne enn å være i Forsvaret.

Muslimer er velkomne i Forsvaret, men uniformreglene er ufravikelige, forteller oberst Susanne Lund, leder for Forsvarskommandoens kommunikasjonsdivisjon. til Avisen Danmark.

Den muslimske kvinnen hadde under sesjon – eller Forsvarets Dag, som det heter i Danmark – fått det inntrykk, at det var i orden å bære hijab. Det er et muslimsk hodeplagg som oppfattes både politisk og kvinneundertrykkende.

Minister ser ingen grunn til å forandre regelverket

På Christiansborg er partene noe splittet om Forsvarets håndtering av den den muslimske kvinnen. Forsvaret bør oppdatere sine enhetlige bestemmelser, anslår SF-forsvarsordfører Anne Valentina Berthelsen, overfor Avisen Danmark.

På den andre side understreker forsvarsminister Trine Bramsen (S) at det ikke er planer om å endre reglene for hijab, og at uniformreglene er like bestemmelser for alle.

Turban, hijab og kalotter er tillatt i tilknytning til uniformer i det norske forsvaret.

Islamiseringen av Norge har pågått lenge og det ser ut til bare å fortsette videre i årene som kommer.

- Bruken av religiøse symboler på Forsvarets uniformer ble klarert fra 1. juli i 2012, opplyste major Tor Simen Olberg som er rådgiver til feltprosten, til Aftenbladet.

— Dette er ikke en ny sak i Forsvaret. Ulike religiøse hodeplagg har vært tillatt brukt i Forsvaret siden 1992. Det som er nytt er at bruken av de ulike hodeplaggene nå er spesifisert i Forsvarets uniformsreglement fra juli 2012. Dette er gjort for å sikre lik praksis av bruken i alle Forsvarets avdelinger. Presiseringen går på elementer som Aftenbladet riktig påpeker, blant annet at en kalott eller en mindre rund lue for soldater tilhørende det mosaiske trossamfunnet kan bæres under den vanlige feltluen, sier major Christian Øverli, pressevakt ved Forsvarsdepartementet.

Det Norske Forsvar krenker det norske folk – Norge har allerede fått felt-imam

Under en blå-blå regjering ble ved årsskiftet 2017 ansatt landets første felt-imam. Litt tidligere, i tiden som prosjekt-ansatt i Forsvaret, hadde Najeeb ur Rehman Naz allerede rukket å gjøre seg bemerket ved å råde en tvangsgiftet 17-årig jente til å vedbli i et ekteskap hun i utgangspunktet var i mot.

Som muslim blir Naz ikke helt uventet også fryktelig lett krenket, særlig når han blir spurt om noe så uviktig som sikkerhetsklarering. Ja, så krenkbar er Naz at «Forsvaret» formodentlig av høflighetsgrunner ikke kunne unnlate å ansette ham som felt-imam.

Lederen for Forsvarets felttjeneste, feltprost Alf Petter Hagesæther, er som Kirkens representant ironisk nok ikke tilhenger av Bibelens første bud om «ikke å ha andre guder enn meg» siden han heftig og begeistret ønsker den voldelige og politiske erobringsreligionen islam hjertelig velkommen i sin organisasjon ved å lese opp innsettelsesbrevet fra World Islamic Mission, moskéen der Naz kommer fra.

Langt verre har Hagesæther det i forhold til nordmenns markering av sine norrøne røtter, hvor han ikke finner den slags forenlig med grunnlovens «kristne og humanistiske» verdisyn. Derimot synes Hagesæther merkelig nok å mene at islam er forenlig med sistnevnte verdisyn.

I Sverige har det siden 2006 vært tillatt å bære hijab i hæren.

Danskene har altså fortsatt sine uniformsegler som de håndhever strengt, mens Norge og Sverige har gitt etter for fremmedkulturelle religiøse følelser.

Kilde- 19-årig muslimsk kvinde forlod Forsvaret efter fire dage: Det er tørklædet eller hæren (dr.dk)