Dessverre vil politikere “flest” finansiere nordmenn sin egen undergang via – «Det grønne skiftet»
Foto. HRS
Dessverre finnes det fortsatt krefter der ute, som ikke respekterer Norsk selvråderett, demokrati og norsk nasjonal stolthet.
Europas grønne omstilling
Et møte mellom norske ministre og EU-kommissærer denne uken, markerte at Norge og EU er enige om å styrke samarbeidet som kan sikre overgangen til en moderne og konkurransekraftig lavutslippsøkonomi, heter det i pressemeldingen.
Dette er både en vekststrategi og en sektorovergripende plan for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050, påstår regjeringen.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn var en av statsrådene som møtte fire EU-kommissærer for å diskutere EUs grønne giv, som de har valgt å kalle det.
I tillegg diskuterte statsråden og kommissærene EUs klassifiseringssystem for investering, som skal styre investeringer over i bærekraftig virksomhet.
– Europas grønne giv handler om å bygge konkurransekraft gjennom grønn omstilling. Norge har teknologi, kunnskap og produkter som gjør oss til en attraktiv og relevant partner for Europa, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) etter møtet.
I tillegg til Rotevatn deltok samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF), olje- og energiminister Tina Bru (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Fra EU stilte kommisjonens visepresident Frans Timmermans, som har det overordnede ansvaret for den grønne given, samt tre kommissærer med de samme fagområdene som de norske statsrådene.
The European Green Deal, eller Europas grønne giv, ble lansert av EU-kommisjonen i 2019. Dette er både en vekststrategi og en sektorovergripende plan for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050, skriver de.
I møtet diskuterte medlemmer av EU-kommisjonen og de norske statsrådene hvordan man kan omsette ambisiøse klimamål til konkret handling. Samtalen dreide seg blant annet om CO2-avgifter og andre klimavirkemidler.
Paris-avtalen og det grønne skiftet
– Europas grønne giv handler om å bygge konkurransekraft gjennom grønn omstilling. En ambisiøs klimapolitikk er også god næringslivspolitikk. Norge har teknologi, kunnskap og produkter som gjør oss til en attraktiv og relevant partner for Europa. Grønn skipsfart er blant områdene hvor EU ser til Norge, og hvor regjeringen har lagt til rette for at vi får frem sterke norske vinnere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Norge og EU står samlet i synet på behovet for å mobilisere klimafinansiering og sikre økte globale ambisjoner for utslippskutt, heter det.
EU og Norge har et svært tett samarbeid gjennom EØS-avtalen, og store deler av lovforslagene under Europas grønne giv vil falle inn under denne avtalen. Norge og EU har også et nært klimapartnerskap gjennom en avtale fra 2019, som går ut på at de såkalte klimamålene for 2030 skal gjennomføres.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF), vil blant annet forlange enda strengere utslippskrav for kjøretøy.
– Erfaringene fra norsk transportsektor kan være relevante for andre land. Mange byer har fått bedre luft og mindre utslipp av klimagasser som følge av blant annet strengere utslippskrav for kjøretøy. Vi tror at land i Europa er tjent med at EU setter strengest mulig utslippskrav for kjøretøy. Et fjellkledd og værhardt land som Norge kan også være en god arena for å teste ut ny teknologi som elektriske fly. Den norske transportsektoren er klar til å lære av andre land, men også til å bidra med kunnskap og kompetanse i Europas Grønne Giv, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).
Norge støtter opp om det europeiske lederskapet
Utenriksministeren understreket at Norge allerede er tett knyttet til EUs klimapolitikk gjennom EØS-avtalen og støtter opp om «det europeiske lederskapet for bærekraftig utvikling og klimavennlig politikk».
– Norge har forskningsmiljøer, teknologi, næringsliv og kunnskap som vil gi viktige bidrag til et klimanøytralt Europa, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Fase ut oljenæringen?
Også deler av den norske venstresiden har tatt til orde for at staten må bli mer aktiv for å sikre en rask og omfattende omstilling av økonomien i «bærekraftig» retning.
«The Green Giant: A New Industrial Strategy for Norway» er skrevet på oppdrag fra sammenslutningen Grønn Industri 21, som støttes av Aker Solutions, LO, NITO, tankesmien Manifest og Framtiden i våre hender.
Rapporten kommer med flere oppsiktsvekkende forslag til hvordan Norge kan få fart på det grønne skiftet:
- Endre handlingsregelen slik at Norge kan flytte rundt 1.000 milliarder kroner fra Oljefondet til i en ny, grønn investeringsbank over en tiårsperiode
- Ta Equinor av børs og bruke selskapet som verktøy i det grønne skiftet
- Etablere en statlig grønn investeringsbank, et statlig fornybarselskap og et grønt statlig eierselskap
EU har som mål å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030 og oppnå klimanøytralitet innen 2050.
«Det grønne skiftet» som Norge nå er på vei i mot. Kan på sikt være med på og bestemme hvilke sektorer eller bedrifter som skal motta statlige overføringer i en eller annen form, eller i fremtidige spekulative subsidier.
Norge streber intenst etter internasjonalt lederskap i klimaspørsmål. Det skjer på nesten alle områder, om det er klimaforhandlinger eller klimafinansiering i EU, eller ved store rause pengedryss på FNs klimatoppmøter.
Regjeringen har så langt signalisert at de har en plan for hvordan målet skal innfris. I Klimakur 2030, som ble lagt fram i fjor, har Miljødirektoratet og flere andre etater allerede gjort en grundig utredning av hvilke tiltak som skal brukes for å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 50 prosent.
Det andre målet gjelder utslippene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, det vil si sektorer som transport, jordbruk og avfall (ofte omtalt som ikke-kvotepliktige utslipp). Dette er om lag halvparten av Norges utslipp. Her har Norge en rettslig forpliktelse gjennom klimasamarbeidet med EU om å kutte utslippene med minst 40 prosent, sammenlignet med nivået i 2005. I Granavolden-plattformen har regjeringen satt en ambisjon om å kutte disse utslippene med minst 45 prosent, og at disse kuttene skal skje i Norge.
Norge og andre rike land må ha tilnærmet nullutslipp innen 2050 hvis det skal være mulig å innfri målene i Paris-avtalen. For å sette kursen mot null i 2050, så intensiveres innsatsen i alle sektorer, også industrien, luftfarten og petroleumsvirksomheten som er omfattet av EUs kvotesystem.
Rapporten er skrevet av økonomen Mariana Mazzucato, som leder Institute for Innovation and Public Purpose (IIPP) ved University College London, sammen med Rainer Kattel, Jonas Algers og Olga Mikheeva.
Mazzucato ble nylig utnevnt til FNs høynivåråd for økonomiske og sosiale affærer, sammen med Jeffrey Sachs og Joseph Stiglitz. Hun har vært rådgiver for EU-kommisjonen og leder et WHO-råd om globale helsetjenester.
Rapporten «The Green Giant» beskriver hvordan kompetansen i Norges viktigste bransje, olje og gass, vil bli mindre verdt når oljeaktiviteten avtar.
Kilde – Norge styrker grønt samarbeid med EU Regjeringen.no
