Fra Nrk har vi sakset dette, om regjeringens nye storsatsing for folket sitt.
Uten å ta stilling til selve premisset, om CO2 i det hele tatt skaper klimaendring, vil vi likevel se nærmere på ett av de tvangstiltakene vi nå skal pålegges, og nytten av det.


Vi skal altså kutte 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter på 10 år. Det vil si i gjennomsnitt 4 millioner tonn i året.

På førsteplass av tiltak kommer, tilfeldigvis helt i tråd med Hertuginnen av Stordalen sin nye anbefalte diett for arbeiderklassen, at vi dropper rødt kjøtt. Dersom vi alle dropper biffen i 10 år så ser vi at vi vil spare 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter bare på det. Det vil si 290 000 tonn i året.

“Oi så flott!” vil du kanskje si om du allerede er lettere marinert i kjøttskam.
Kjøttskammen er ikke påtagelig hos oss i PU enda, så vi lurer istedet på hvor mye det egentlig er – 290 000 tonn CO2-ekvivalenter?


Finnes det en målestokk slik at vi alle kan forstå hva våre ledere sysler med?
Er det verdt å droppe rødt kjøtt et helt år, og nesten verre, å ytterligere måtte rasere hele landbruksnæringen i landet?

Enkel statistikk kan hjelpe oss og viser at Kina alene slipper ut ca. 10 milliarder tonn CO2-ekvivalenter årlig. 10 000 000 000 tonn altså.

Regner vi på dette så viser det seg at våre politikere og NRK må ha fått ordre fra noen om å påføre oss kjøttskam, slik at om vi på den måten reduser utslippene våre med 290 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig, så vil det altså kunne oppveie
vel 15 minutter av Kina sine utslipp.
Ja, ikke sant? Det er helt utrolig. 15 minutter av 525600 minutter i ett år.

Rett skal være rett, til sammen vil totaleffekten av slankekuren Erna planlegger å sette oss på tilsvare 3 1/2 time av Kina sine utslipp gjennom året.
Andre tiltak i pakken blir drivstoffskam, klesskam, ferieskam, få-pakker-i-tide-skam, boligskam kommer nok etterhvert. Spennende tider vi går i møte. Bare fantasien som setter grenser her egentlig.

De siste 8 756,5 timene av året med kinesiske utslipp er trolig ikke noe problem for klimaet ettersom Kina ikke ser ut til å planlegge kutt selv.
Det går jo ikke, da ville jo hele verden stoppet opp, ikke bare Norge.

Ja, slik kan det gå når det som skulle være vår fremste tjenestemann også har bijobb som bærekraftsminister i FN. Når man tjener to herrer er det trolig best, som Erna gjør, å blidgjøre den største. Spesielt om man også ønsker seg større utfordringer hos denne etter at man har kjørt noe som ligner brent-jord-taktikk i hjemlandet.

” From 2016 the Prime Minister has co-chaired the UN Secretary General’s Advocacy group for the Sustainable Development goals. Among the goals, she takes a particular interest in access to quality education for all, in particular girls and children in conflict areas. This was also central in her work as MDG Advocate from 2013 to 2016. “

“Kjøttskam? Så kan de vel spise kake.” Fritt etter Marie Antionette.










Share via
Copy link
Powered by Social Snap