Støre-milliarder til Ukraina – 10 milliarder kroner i 2022 og 2023

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom tidligere med tall som viser at prisene har økt med 6,8 prosent på ett år. Reiser, drivstoff, alkoholfri drikke og matvarer har økt mest i pris. Økonomien er dramatisk endret for mange på kort tid.

Sp-leder og finansminister Vedum Har tidligere i Aftenposten vært klar på hva som er hans og regjeringens reaksjon på prisgaloppen:

– Hovedjobben min er å skape trygghet. Krigen i Ukraina har skapt uro knyttet til forsvar, beredskap og folkevandringer for flyktninger. Derfor har vi gjort tunge prioriteringer i år for å trygge dette og styrke vår nasjonale beredskap og kontroll.

– Den andre konsekvensen er en veldig uro i prisene. Det skaper utrygghet. Tidligere kriser har vi kunnet løse med å bevilge mer penger, sier Vedum og viser blant annet til finanskrisen i 2008.

– Hva vil du gjøre for å avdempe virkningene av prisveksten?

– Vi jobber med statsbudsjettet for neste år. Vi ser at sikringsordningen for strøm gjør at inflasjonen i Norge er vesentlig mye lavere enn i Danmark.

– Kan skape krise

Ifølge Vedum er «den letteste jobben for enhver finansminister å bruke oljepenger». Men da kan myndighetene miste kontroll over økonomien.

– Det er kjempeenkelt å bevilge mer penger. Problemet nå er at vi kan vi skape en krise hvis vi bevilger mer penger. Dagens prisstigning er en krevende utfordring som mange føler på kroppen. Hvis vi får høy prisstigning over tid, får vi krise.

– Nå trenger vi derfor motsatt medisin av norsk politikk på 2000-tallet. Min generasjons politikere har vokst opp med og hatt Oljefondet som verktøy. Nå går ikke det lenger å bevilge seg ut av utfordringene vi står overfor. Det skaper mer utrygghet for dem med lavere og midlere inntekter, sier han.

Statsråden viser til at «denne typen prisvekst rammer ulikt». Det vil si at store verdier omfordeles utenfor myndighetenes kontroll når for eksempel renten øker. Da blir lån dyrere og innskudd mer lønnsomt.

10 milliarder

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i juli at Norge ville øke støtten til Ukraina med inntil 10 milliarder kroner i 2022 og 2023. 7 av milliardene gis i år.

2 milliarder er satt av til innkjøp av gass slik at Ukraina har energi til vinteren. Støtten gis gjennom Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

1 milliard er satt av via Verdensbanken til den ukrainske staten for å sikre drift av grunnleggende tjenester som sykehus og skoler. I tillegg gir regjeringen 1 milliard til humanitær innsats.

– Russlands invasjon av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Krigen har dramatiske konsekvenser for det ukrainske folket, for landet og for økonomien. Invasjonen truer sikkerheten i Europa og påvirker også Norge. Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet, men også våre egne kjerneinteresser som sikkerhet og demokrati i Europa, sier utenriksminister Huitfeldt (Ap).

Hun presiserer at den økte Ukraina-bistanden ikke vil gå på bekostning av bistand til andre land og mottakere i år.

Mer militærstøtte

I tillegg skriver Forsvarsdepartementet i en separat pressemelding at Norge også øker den militære bistanden til Ukraina med 3 milliarder i 2022.

Mesteparten av midlene går til fond for militær støtte til Ukraina. Pengene gis via en økning i Forsvarsdepartementets budsjett.

– Invasjonen av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Behovet for militær støtte til Ukraina er omfattende og tidskritisk og legger til rette for at landet kan forsvare seg mot Russlands folkerettsstridige militære angrep, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Regjeringen foreslår også å anskaffe vinterbekledning og utrustning til de ukrainske styrkene for inntil 250 millioner kroner.

– Vinterutrustning er avgjørende for at de ukrainske soldatene skal kunne operere og forsvare seg gjennom høsten og vinteren, men mye av dette materiellet gikk tapt i krigens første måned