FN: 22 millioner klimaflyktninger i verden – klimaflyktninger neste steg for masseinnvandring?

Klimaflyktninger neste steg for masseinnvandring til Europa?

IDMC fører statistikk om intern klimamigrasjon. I følge dataene deres migrerte 17,2 millioner mennesker i 2018, et lavere tall enn tidligere år.

Men deres halvårsrapport fra 2019 viser at tallet nå stiger. 7 millioner mennesker har flyktet på grunn av ødeleggelser mellom januar og juni – det høyeste midlertidige tallet de hittil har målt. I følge estimatene deres kan det endelige tallet for 2019 lande på 22 millioner klima-migranter. Ekstreme vær-hendelser, hovedsakelig uvær og flom, er hovedårsakene ifølge rapporten.

Spørsmålet om klimaflyktninger mer relevant enn noen gang

I 2018 migrerte over 17 millioner mennesker på grunn av klimaendringer – og tallet antas å stige.

Ved dette såkalte grønne skifte innad i Europa, har mange europeiske land inkludert Norge og Sverige underskrevet FNs migrasjonspakt.

Denne legger igjen føringer fra en globalistisk elite om hvordan Norge og Sverige skal ta i mot enda flere migranter i årene fremover. Da er det også såkalte “klimaflyktninger” fra den tredje verden som vi “skylder å importere” pga klimagassutslippene våre.

Som en del av “Det Grønne Skiftet” og FNs Migrasjonsplattform – som Norge også underskrev og forpliktet seg til- så vil det i fremtiden antagelig bli slik at naturkatastrofer, tørke og flom blir en vel så vanlig årsak til innvandring som krig og konflikt.

Sverige forsøker lage beredskapsplan for klimaflyktninger

Det finnes per nå ingen internasjonal lovgivning for klimaflyktninger, da de ikke er inkludert i FNs flyktningkonvensjon.

Men til tross for at klimamigranter ikke blir sett på som flyktninger ved lov, faller deres ansvar under UNHCR. Klima-innvandring er også sammensatt, spesielt når det gjelder langsiktige klimaendringer. At et område blir rammet av en syklon eller et jordskjelv er én sak. Men når klimaendringene skjer gradvis, er situasjonen en annen.

For eksempel vil økosystem-tjenester som leverer drikkevann, mat og energi forsvinne. – At migrasjon ofte er tett sammenvevd med økonomisk og urbanisert migrasjon er logisk. Men også med væpnede konflikter. I Syria og Sør-Sudan ser vi at klimaendringer påvirker ressursmangel, noe som fører til væpnede konflikter, forklarer Elin Jakobsson, til avisen Expressen.

Rapporten som Elin Jakobsson jobber med tar sikte på å “åpne øynene” til svenske beslutningstakere. Dagens diskusjoner foregår på FN- og EU-nivå, selv om de også er fraværende der, sier Elin Jakobsson. Et spørsmål hun vil se nærmere på, er den rollen klimadrevet migrasjon kan bidra til et felles asylsystem i EUs regi. – I EU er migrasjonsspørsmål vanskelig å forhandle, det er ingen politisk interesse. Svenske politikere har heller ikke vist større interesse. Men jeg tror det er iferd med å endres nå i den aktuelle klimadebatten, sier Jakobsson.

Kilde- “Antalet klimatflyktingar rusar – men Sverige saknar plan” (Klimat)