KRONIKK: Globalistenes nyttige idiot
Solberg har i lang tid fremstått som en nikkedukke for EU spesielt og globalistiske krefter generelt, derfor har jeg større tiltro til enkelte konspirasjonsteorier enn jeg har til Solberg, skriver Anders Tronstad.
Erna Solbergs blogginnlegg starter med å påpeke at konspirasjonsteorier ødelegger noe av det fineste vi har: tilliten mellom mennesker. Det kan være at hun ikke forstår dette selv, men hun begynner i feil ende. Mangelen på tillit kommer ikke fra disse teoriene, de er et produkt av hennes og andre folkevalgtes lange politiske virke for å underminere Norge som selvstendig nasjon. Solberg har i lang tid fremstått som en nikkedukke for EU spesielt og globalistiske krefter generelt, derfor har jeg større tiltro til enkelte konspirasjonsteorier enn jeg har til Solberg.
Jeg er vel heller ikke alene, da det er tydelig at mistroen til politiske beslutningstakere har nådd slike høyder at Solberg må ha følt et behov for å tilbakevise noen av påstandene som svirrer rundt på nettet. Man skal for all del være forsiktige med konspirasjonsteorier, men er det virkelig slik at alle konspirasjonsteorier per definisjon er usanne? Når blir konspirasjonsteorier til konspirasjonsfakta? Tonkin-episoden ble i mange år løftet frem av såkalte konspirasjonsteoretikere, og bedrageriet bak hendelsen kom etter hvert for en dag. Det er lett å diskreditere meningsmotstandere ved å bruke nettopp den navnelappen.
Der Erna Solberg gjerne unngår å snakke om hvor hun vil hen med hennes politikk peker det konspiratoriske dokumentet på klare politiske målsetninger. Derfor skal jeg ta på meg foliehatten og se nærmere på noen av de viktigste punktene Erna mener er løgnaktige påstander. For det er såpass mange ting som foregår i vår verden og beslutninger som tas bak lukkede dører at man bør begynne å stille noen spørsmål.
Slutten på nasjonal suverenitet
Både Guy Verhofstadt og Angela Merkel har vært veldig klare på at europeiske stater bør gi opp sin suverenitet til EU- regimet. Verhofstadt hevder at nasjonal suverenitet ikke har noen plass i en globalisert verden. Derfor er det ikke så rart at folk bekymrer seg for at vi vil komme til å miste vår selvråderett helt og holdent og at et globalt teknokratisk diktatur vil ta over. Solberg har heller aldri markert seg som en som kjemper for norsk selvråderett, snarere tvert imot. Som nesegrus beundrer av kansler Merkel har hun med letthet overgitt kontrollen over finanstilsynet og vår energiproduksjon til Brussel.
Solberg samt flere av våre politiske ledere har gjort beslutninger over hodet på folk og grunnlov, både i forhold til EØS- avtalen og oppgivelse av suverenitet over finanstilsynet. Nå senest også Acer- saken, hvor arbeiderpartiet sikret flertall for suverenitetsavståelse med alminnelig flertall og ikke 3/4 flertall som grunnloven krever. Myndighetsoverføring heter seg å være lite inngripende selv om vi ikke har noe innsyn i hverken ACER eller EUs finanstilsyn.
Norske politikere viser med all tydelighet at de ikke bryr seg om folkets vilje, folket vurderer jo kun følelsesmessig og ikke med rasjonalitet som Solberg i sin arroganse hevder. Med andre ord; folket vet ikke sitt eget beste.
Én global verdensregjering
Flere mektige statsledere har snakket om noe de kaller en ny verdensorden, hva dette konkret går ut på er noe uklart. George Bush Sr. sa at det handlet om å oppfylle grunnleggerne av FNs visjon om verdensfred og rettsikkerhet. Men verdensfreden kan være en underordnet årsak.
«In the next century, nations as we know it will be obsolete; all states will recognize a single, global authority. National sovereignty wasn’t such a great idea after all.»
Strobe Talbot, tidligere Secretary of State under Bill Clinton
Gutierez skrev følgende i sin artikkel Global wake up call: This understanding could lead people to recognize that the only way to address global fragilities is through much more robust mechanisms of global governance with international cooperation. Gutierez snakker om styremekanismer og dermed har jo Solberg teknisk sett rett i at dette ikke er en regjering på samme måte som hva vi har i en nasjonalstat. Det bør dog være åpenbart for de fleste at en slik global styring kan fort ta form av et slags teknokrati og vil dermed lide under et enda sterkere demokratisk underskudd enn en eventuell verdensregjering.
Vi kan lese på wikipedia om Global governance. Det understrekes at: «There is no «world government» but the many different regimes of global governance do have commonalities.»
Koronaviruset og mulig tvangsvaksinering
Dette punktet er høyaktuelt da det ser ut til at globale organisasjoner og forretningsinteresser bruker koronautbruddet til å implementere «The Great Reset» og «Den fjerde Industrielle Revolusjonen». Dette er ingen hemmelighet, det kan tolkes som en ny verdensorden bare med en annen merkelapp, og man kan lese om dette i World Economic Forums egne hjemmesider.
WHO forsøkte å piske opp hysteri rundt svineinfluensaen for ti år siden uten egentlig å lykkes, og nå kan det se ut til at man igjen forsøker å bruke et relativt ufarlig virus som unnskyldning for å tvinge gjennom sin agenda.
Rockefeller Foundation gav ut et dokument i 2010 som het Scenarios for the Future of Technology and International Development, hvor de beskrev en hypotetisk global pandemi som skulle føre til en strammere toppstyrt kontroll av vår verden. Kan Solberg forklare hvordan det har seg at dette pandemiscenarioet gir så tydelige assosiasjoner til hva som utspiller seg nå i 2020? Hva mener hun om at samme dokument roser Kinas totalitære evne til brutalt å hermetisk lukke samfunnet? For meg kan det se ut til at Rockefeller Foundation her ikke klarer å skjule sin beundring for Kinas autoritære styresett. Vi kan lese på side 19 som følger: «Even after the pandemic faded, this more authoritarian control and oversight of citizens and their activities stuck and even intensified.»
Det kan være jeg tolker for mye i dette, men er det ikke nettopp dette vi er vitne til i dag? Pandemien er i praksis over men Solberg-regjeringen, i likhet med mange andre regjeringer, strammer til enda hardere.
«The Great Barrington- declaration» er en erklæring skrevet under av over 40 leger over hele verden som advarer mot nedstengningen av samfunnet. Riktignok har erklæringen fått motbør da useriøse leger også har signert, men erklæringen støttes av såpass mange legitime leger og forskere at man kan ikke avvise den. Denne erklæringen ble glatt avvist i det britiske parlamentet av noen som kan se ut til å være en partisk nøkkelperson med en åpenbar globalistisk agenda; den britiske helseminister Matt Hancock. Han har vært talsmann for den fjerde industrielle revolusjon i en årrekke. Derfor bør varsellampene begynne å ringe hos de fleste av oss.
Rett skal være rett, vi har ikke sett mye til politistat enda, slik som i Storbritannia og Australia. Det skal Solberg ha. Men hun vil at alle som kan, bør vaksinere seg. Hun appellerer til vår samvittighet og sier at det blir vanskeligere å åpne samfunnet igjen om folk ikke vaksinerer seg. Dette er ikke direkte tvang, men hun bruker folks samvittighet som pressmiddel. Smittevernloven åpner for tvangsvaksinering i spesielle situasjoner. Når Solberg drysser milliarder over Bill Gates og hans organisasjoner blir det naturlig å spørre hvor hun står i spørsmålet om tvangsvaksinering og om hun holder døren åpen for at dette virusutbruddet rettferdiggjør tvangsvaksinering. For dem som ikke vet det, Gates vil helst innføre en vaksinesertifisering som eksklusivt vil gi reisetillatelse til de som har blitt vaksinert, eventuelt også de som har vært smittet. Hvor mange folk er det forresten i WHOs organisasjon, for eksempel av Robb Butlers kaliber, som helst vil innføre obligatorisk vaksinasjon? Gud vet, eller kanskje Solberg vet?
Bill Gates sier selv i et intervju at vaksinering innebærer en viss risiko. Regjeringer må være involvert fordi det vil komme erstatningskrav. Vaksineprodusentene står ikke ansvarlig, de enkelte regjeringene og dine skattepenger må betale for det. Hva vil det koste oss, ikke bare økonomisk, i nær fremtid? Ingen vet.
Slutten på all privat eiendomsrett
En artikkel i World Economic Forums hjemmesider beskrives en fremtidsvisjon hvor man ikke eier noe og man har ingen privatliv. Mange vil sikkert tenke sitt om dette, men det fremstilles som rene idyllen. En kommunistisk utopi kan det se ut som og har lederen for partiet Høyre – vår statsminister Solberg – noen tanker rundt dette?
Konsekvensene av nedstengningen av økonomien er at den går hardest ut over småbedrifter og dermed er det middelklassen som primært får lide. Større internasjonale selskaper ser ut til å motta sine bailouts og vil overleve denne unntakstilstanden. Vi vet ikke nok, men vi har all grunn til å være bekymret også for dette punktet.
Mangel på politisk lederskap
Det er de som mener at vi står hjelpeløse mot de sterke finansielle kreftene som tvinger frem disse samfunnsendringene. Kanskje det er for sent, men jeg tror at et sterkt politisk lederskap kan gjøre mye for å forhindre denne utviklingen, særlig om man slår seg sammen med andre patriotiske regjeringer i andre land. Men det er en faretruende mangel på godt politisk lederskap i vårt land. Erna Solberg forsvinner bare i mengden av udugelige ledere som kniver om nøkkelposisjoner og globalistenes gunst. Få av dem har Norges interesser i fokus, det er FNs bærekraftmål og dermed globale interesser som har førsteprioritet. Det ser vi blant annet ved at norske politiske beslutningstakere regelrett skuffer penger ned i et grønt hull til tross for at vi har lenge visst at dette er fånyttes.
