Mohamed fortsatt høyt på navnetoppen i Drammen, viser statistikken for 2019

Arkivfoto

De mest populære navnene for nyfødte i 2019 ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå onsdag morgen.

Før kommunesammenslåingen med Nedre Eiker og de andre kommunene som nå heter Drammen. så hadde Mohammed i ulike skrivemåter toppet listen i Drammen ved flere tidligere anledninger over flere år.

Etter kommunesammenslåing har nå Mohammed en fjerdeplass på listen i Nye Drammen.

Allerede i 2011 gjorde ulike varianter av dette navnet et byks i popularitet i Drammen, og havnet på tredjeplass. Det gledet navneekspert Jørgen Ouren i SSB, som jubler hver gang det skjer endringer i teten av navnetoppen, som han uttrykte det.

Året etter krabbet Mohammad/Muhammed enda høyere, og delte 1.-plassen med Lukas/Lucas. Og i 2013 var navnet for første gang det desidert mest populære guttenavnet i Drammen.

– I Oslo har det vært sånn i mange år, påpeker navneekspert Jørgen Ouren.

Mohammed i ulike skrivemåter topper også i Oslo. 

– Mohammed ligger høyt der hvor det er mange innvandrere, som for eksempel Oslo, forteller Ouren videre.

I gamle Buskerud kommune var det Nora og Oskar som tronet øverst på lista i 2019.

Mohammed har vært det mest populære guttevalget i Oslo i en årrekke.

Oslos mest brukte jentenavn i 2019 var Nora, fulgt av Astrid og Ella, viser nye tall fra navnestatistikken. På guttesiden var Mohammed i ulike varianter mest brukt, før Jakob og Oscar.

I 2014 skrev NRK at dette arabiske navnet hadde blitt det mest populære navnet blant hovedstadens menn og gutter generelt.

I navnestatistikken til SSB har navnet flere skrivemåter: Mohammad, Mohamed, Mohammed, Muhammad og Muhammed er noen eksempler. Alle versjoner, brukt som fornavn, er slått sammen i navnestatistikken under fellesformen «Mohammad».

Det finnes samtidig mange andre varianter. I Oslo kom det for eksempel to gutter som heter Mohamad i 2018, og 5 i resten av landet. De er ikke med i Mohammad-kategorien.

Nordmenn blir bokstavelig talt både ut-avlet og ut-stemt i fremtiden.

Ifølge Nettavisen sin artikkel om temaet, så har antallet fremmedkulturelle med stemmerettighet økt drastisk de siste årene.

SSB melder også at antallet norske borgere med innvandrerbakgrunn har økt siden forrige valg.

– Til sammen har antallet stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn økt fra 237.800 i 2015 til rundt 286.600 i 2019 – en økning fra 6 til 7 prosent, sier statistikkrådgiver Øyvin Kleven i SSB i en kommentar.

Utenlandske statsborgere og stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn utgjør ved høstens kommunevalg 670.300 personer – eller rundt 16 prosent av alle med stemmerett, skriver Nettavisen.

I Oslo utgjør gruppen allerede 30,6 prosent av alle med stemmerett.

I motsetning til ved Stortingsvalget, er det ikke noe krav om å være norsk statsborger for å få stemmerett ved kommunevalget. Utenlandske statsborgere med minst tre års lovlig opphold får stemmerett. 

Med Norges hovedproblem, som er masseinnvandringen, vil heller ikke en litt strengere innvandring/integrering politikk i seg selv avhjelpe vår framtidsskjebne – der nordmenn om noen generasjoner, med dagens åpne grenser, er dømt til minoritetstatus i sitt eget land. 

Kilder – Nettavisen og Drammens Tidende