Muslimsk SKAM-skuespiller overrasket hvor tilrettelagt alt var for muslimer i Forsvaret
SKAM- skuespilleren og muslim, Iman Meskini har tjenestegjort i Forsvaret. Som den troende kvinnelige muslimen hun er, var hun forberedt på å gå inn i Forsvaret og forlange at saker og ting ble tilrettelagt for henne.
Men SKAM- skuespilleren ble forbløffet over at Forsvaret allerede hadde tilrettelagt alt for henne og hennes muslimske brødre og søstre.
– Jeg tenker Forsvaret har en jobb å gjøre når jeg som muslim som hadde lyst til å gå inn i Forsvaret ikke hadde fått vite at de hadde bønnerom og en egen imam. Da hadde jeg nok tenkt at ja, her er det jo tilrettelagt.
På tross av allmenn verneplikt, hadde Meskini hatt lyst til å gå inn i Forsvaret siden ungdomsskolen. Likevel hadde hun en del bekymringer knyttet til det hele.
– Jeg kjente ingen som hadde gått inn og brukt hijab før for eksempel. Så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå.
Det hun ikke hadde forventet var at det skulle være så bra tilrettelagt som det var, med både halalmat og bønnerom.
Det sier Iman Meskini, bedre kjent som Sana fra NRKs serie SKAM, i siste episode av Forsvarets forums podkast «Krig & Sånn».
Men hun er fremdeles ikke helt fornøyd med det norske Forsvaret. Hun mener Forsvaret og norske soldater fortsatt er for “blendahvite”.
På spørsmål om innvandrerbefolkningen i Norge, og barn av innvandrerforeldre i Norge, er godt nok representert i Forsvaret, svarer Iman “nei”, til Forsvarets Forum.
– På min leir, hvor det var 550 soldater på Ørlandet, var jeg så vidt jeg vet den eneste muslimske jenta, og hvert fall den eneste med hijab. Så nei, jeg tror vi fortsatt har en vei og gå for å få inn flere, svarer hun.
Høsten 1998 presenterte Forsvarsdepartementet Handlingsplan 1998-2001. I denne ble ambisjonen om å øke rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret tallfestet. Ambisjonen var at innen år 2001 skulle andelen personer med innvandrerbakgrunn utgjøre fire prosent av det totale antall elever som blir tatt opp til grunnleggende befalsutdanning og utdanning som gir rett til yrkestilsetting. Problemet er at Forsvaret ikke har lov til registrere hvorvidt elever og ansatte har innvandrerbakgrunn eller ei.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser likevel at tallet på ansatte med innvandrerbakgrunn de siste årene har ligget rundt to prosent.
«Forsvaret arbeider for å motivere og rekruttere personell med etnisk minoritetsbakgrunn til førstegangstjeneste og utdanning», skriver Regjeringen på sine sider.
