Nå er det 17 år siden somalier drepte og lemlestet nordmenn på trikk 17 i Oslo
Den 3. august 2004 ble Terje Mjåland (23) drept på trikk 17 utenfor Bislett stadion Fem andre ble også forsøkt drept med en Rambo-kniv, hvorav 3 ble livstruende skadet.
Gjerningsmannen – en 40-årig somalier – stakk av fra åstedet i en bil, men ble tatt dagen etter. Han fikk senere diagnosen paranoid schizofreni, og ble dømt til tvunget psykisk helsevern.
Allerede syv år etter tragedien fikk somalieren imidlertid leve tilnærmet fritt i hovedstaden, ifølge sin advokat:
– Objektivt sett er han en fri mann. Han kan gå hvor han vil innenfor Oslos grenser. Men han kan ikke reise utenlands og han kan nok ikke være lenge borte på grunn av den jevnlige kontrollen de har med ham.
Advokat Thomas Rafen Wyller til TV2 i 2011
Da saken var oppe igjen for retten i 2015, forklarte somalieren om livet sitt, og sa at han følte seg frisk, og at medisinene hadde gjort at han ikke lenger var syk. Han hadde da i mange år bodd i en leilighet han leide av NAV og var uføretrygdet.
Han fikk da tilsyn av helsepersonell to ganger i uken, gikk på norskundervisning, og ønsket å komme i arbeid. Han var i kontakt med helsevesenet på et eller annet vis fem dager i uken.
Særlig ønsket han å få en jobb slik at han kunne reise til Somalia for å besøke datteren og den første konen sin. Han ønsket også å få disse til Norge.
Etter det TV 2 kjente til i 2018 var mannens liv fremdeles slik, bortsett fra at antallet tilsyn fra helsepersonell hadde gått ned fra to til en gang i uken.
. . .
Mange ble skremte, og reaksjonene var sterke etter dette brutale knivdrapet og overfallet på flere tilfeldige trikkepassasjerer midt i Oslo: “Hvordan kunne dette skje?”
Jo, ifølge den samkjørte konklusjonen til både massemedia, rettsvesen og – til og med – de pårørende sine familier, skjedde det på grunn av mangelfull standard på norsk psykiatri, samt dårlig behandling av asylsøkere.
Politisk Ukorrekt kommenterer:
Ingen offentlig person turte den gang – som nå – å heve røsten i samfunnsdebatten mot norske myndigheters befolkningsutskiftning av nordmenn gjennom kontinuerlig masseinnvandring, og en påtvunget multikultur som utvilsomt gjør hverdagen stadig mer usikker for den jevne norske borger.
