Ordfører i Stjørdal har fått nok av budsjettsprengende masseinnvandring – Frykter svenske tilstander

Flyktninger sprenger nå sosialbudsjettene i flere Trøndelagskommuner som har vært «flinke» til å motta flyktninger over en lengre periode. Ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes, er så «fri» at han nå peker på masseinnvandring som hovedårsaken.

Senterparti-ordfører Ivar Vigdenes varsler om en tikkende sosialhjelpsbombe i et intervju til Nettavisen: En familie må tjene mer enn 700.000 for at det skal lønne seg å jobbe.

At den forserte og påtvungne masseinnvandringen fra den tredje verden ville koste flesk, burde ikke komme som noen overraskelse for norske myndigheter. Det offentlig nedsatte Brochmann-utvalget advarte mot alvorlige bivirkninger allerede i 2011 i sin NOU rapport «Velferd og migrasjon – den norske modellens framtid«.

Denne rapporten motiverte også NHO-toppen Jens Ulltveit-Moe til å komme ut på banen for å understreke at ikke-vestlig innvandring er et rent netto-tap.

Fra Nettavisen sin artikkel kommer det frem at mens det i 2013 av norske kommuner ble utbetalt 5,1 milliarder kroner i sosialhjelp, er summen de senere årene vokst til 7 milliarder kroner. Det tilsvarer en 35 prosent økning. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vi siterer her Vigdenes fra trondheim24.no som siterer Adresseavisen fra i fjor:

– [De høye sosialkostnadene] illustrerer at vi ikke må få svenske tilstander. Vi må føre en restriktiv innvandringspolitikk av hensyn til statens og det offentliges finanser på lang sikt. Det er noen kostnader her som er underkommunisert også fordi man har en viss berøringsangst med temaet.

Over halvparten, 28 av 44 kommuner, i Trøndelag har sprengt sosialbudsjettet. Fylkesmannen peker på mottak og bosetting av flyktninger som en av årsakene.

Innvandrerfamilier er gjerne barnerike

En som kjenner konsekvensen av eksplosjonen i sosialhjelp er Senterparti-ordfører Ivar Vigdenes. Han er ordfører i en kommune med omtrent 24.000 innbyggere, og er dermed ordfører i en av de største Senterparti-styrte kommunene.

SP-ordføreren i Stjørdal, den frittalende Ivar Vigdenes, faller heller ikke naturlig i hat-sekken «høyreekstrem». Nå snakker imidlertid Vigdenes masseinnvandringens sjefspaver midt i mot: –  Fra 2012 til 2018 gikk vi fra 8 til 24 millioner kroner i sosialhjelpskostnader. Økningen tilsvarer om lag tre ganger den samlede innsparingen vi ville fått om vi la ned alle grendaskolene, sier Ivar Vigdenes til Nettavisen.

– Hva kommer det av?

– Det er flere forhold, men det er ingen tvil om at dette har en sterk sammenheng med innvandring og flyktninger. Ifølge våre tall står det for 60 prosent av økningen de senere årene, sier ordføreren.

Ordføreren har vist Nettavisen noen anonymiserte eksempler fra virkeligheten. Når regnestykket gjøres opp med bokostnader, strøm og det nødvendige, viser den et nedslående resultat.

Basert på statens veiledende satser er det nemlig fullt mulig å motta så mye i sosialhjelp at en familie må få en arbeidsinntekt på over 700.000 kroner for at det skal lønne seg å jobbe. (Se regnestykket nedenfor i kilde)

– Samtidig bosetter vi flyktninger fra den tredje verden som blir innvevd i det offentlige ytelsessystemet fra dag én

Innvandrerfamilier er gjerne barnerike. Det er egne tillegg ut fra alder for barna. Med fem barn vil dermed den veiledende satsen kunne gi kostnadsdekning og inntekt for familien tilsvarende eksempelet nedenfor. Det er da denne netto månedslønnen foreldrene samlet må oppnå for økonomiske å tjene mer ved å være i jobb.

– Mange ville nok klart å få sosialhjelp om det ikke var for den normterskelen som hindrer at folk oppsøker sosialkontoret. Samtidig bosetter vi flyktninger fra den tredje verden som blir innvevd i det offentlige ytelsessystemet fra dag én, sier Vigdenes.

Og han forstår de som mottar ytelsene godt.

Sp-ordføreren mener det som har forhindret at enda flere har fått sosialhjelp er rett og slett skammen ved å gå på sosialkontoret, sier han til Nettavisen.

Kilde – Sosialhjelpsbombe: Familie må tjene mer enn 700.000 for at det skal lønne seg å jobbe (Nettavisen)