Legger norske politikere og myndigheter til rette for innvandring, og for at norsk levesett og kultur skal ødelegges?
Innvandringen har ført til et økt trusselbilde i Norge, og nordmenn finansierer rett og slett sin egen undergang.
Det offentlige myndigheter årlig rundhåndet pøser ut av norske skattekroner i «anti-rasismens» og «integreringens» navn er ufattelig store summer som direkte motarbeider majoriteten av skattebetalerne, nemlig de som arvet landet fra sine forfedre.
Motstanden i folket vil bare fortsette å vokse
Isteden for å ta den viktige debatten om hvordan FNs migrasjonspakt splitter Europa, så valgte heller norske myndigheter og regjeringen å lytte til såkalte tankesmier og andre politisk korrekte medier, som på sin side kom med de gamle flosklene og konspirasjonsteoriene om at det bare var de skumle og rasistiske kreftene i Europa som stod for motstand mot FNs migrasjonspakt. Således prøvde myndighetene og deres statsstøttede systemmedia nok en gang å avskjære folkets informasjonsrett omkring viktige saker som angår folkets framtid, slik myndighetene i sin tid gjorde med EØS-avtalen og i nyere tid med Acer-avtalen.
Det ville vel vært ganske forferdelig og ganske uhørt at det kunne være den vanlige mannen eller kvinnen i gata som kunne finne på å utøve motstand mot sine respektive regjeringer og myndigheter rundt om i Europa…?
Den fremmedkulturelle innvandringen til Norge kom i gang for snart et halvt århundre siden
De første gruppene av pakistanske, tyrkiske, indiske og nordafrikanske arbeidsinnvandrere kom på slutten av 1960-tallet.
På turistvisum drev de gatelangs på jakt etter både bolig og arbeid. Veldedighet og myndighetenes tillempning av regelverket gjorde at de fikk bli igjen i Norge. Myten ble til at Norge trengte arbeidskraft og at de fremmedkulturelle tok jobber nordmenn ikke ville ha.
Multikulturen ble således pålurt det norske folk av løgnaktige politikere som lovet befolkningen at de fremmedkulturelle bare ville være her for en kort periode for deretter å reise hjem igjen. Men de norske myndighetene så gjennom fingrene med lovverket når det gjaldt disse nye «gjestearbeiderne», som egentlig kun var turister i landet på tre måneders visum.
Usannheter om migranter og flyktninger lever den dag i dag. Men nå er omkvedet hos journalister, professorer og løgnaktige politikere at de fremmedkulturelle innvandrerne aldri behøver reise tilbake til sine respektive hjemland. «Retur? Og hjem til hva?», er det vi ofte hører.
Krigen i Syria har satt Europa på en av de største migrant- og innvandringsprøvelser siden andre verdenskrig. Med i båtene er også andre migranter fra diverse tredjeverdens land som vil prøve lykken i Europa. Men noen masse-retur av migranter til Syria og andre land ved fred er ikke nevneverdig trolig.
Den skjebnen som rammet Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 var et resultat av den totale krig. Få andre steder ble den gjennomført med slik grundighet. Den etterlot seg et arktisk landskap i ruiner. Befolkningen ble evakuert og spredt for alle vinder. Noen ble igjen og overvintret i berghuler og gammer.
Tror du virkelig Finnmark og Nord-Troms ville blitt gjenreist hvis de kriserammede nordmennene i 1944, med et skuldertrekk, sa det samme som de importerte migrantene i kor med norske myndigheter sier nå: «Retur – og hjem til hva?»