Biskoper, prester og raddis-teologer går i tjeneste for masseinnvandringen til Norge

Forhenværende Biskop Tor B. Jørgensen

Nær 20.000 meldte seg ut av kirka i fjor. 19170 personer meldte seg ut av Den norske kirke i 2019. – Det er et høyt tall på utmeldinger, og det er nødvendig å spørre hva dette er et uttrykk for, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, i en pressemelding. 

De siste tiårene har den norske kirken blitt politisert og har vedtatt en klar venstre-agenda. Man kan vel også kalle den en slags “68-er kirke”.

Den norske kirke har nok av ytterliggående raddis-teologer som kjemper for masseinnvandring til Norge. Disse prestene er et verktøy for en politisk venstreside her i landet, som bruker prestene og biskopene for alt det de er verdt i propaganda øyemed. Som f.eks den venstrevridde presten Ivar Flaten som vi har skrevet om tidligere – den venstre-ekstreme presten i kristen-Norge som går i spissen for mer innvandring til Norge.

Ivar Flaten

Raddis-teologen Ivar Flaten fra Drammen og omegn tros– og livssynsforum, skriver i sitt leserinnlegg til Drammens Tidende at han ikke kan forstå at SIAN fikk holde markering i Drammen. Derfor valgte han å troppe opp på Strømsø-Torg sammen med hylende muslimer og andre venstreekstreme fra Drammen Rød Ungdom og Drammen Sosialistisk Ungdom.

Politisk Ukorrekt: Presten Ivar Flaten troppet opp sammen med agressive muslimer

Biskoper i innvandringens tjeneste

Organisasjonen Mennesker i Limbo er en gruppe med lengeværende papirløse asylsøkere og flyktninger. Ideen til organisasjonen oppstod hos Kirkens Bymisjon og Røde Kors i 2009, men Mennesker i Limbo (MIL) ble ikke registrert i Brønnøysundregisteret før 2015.

Det er biskop Tor B. Jørgensen som er leder for “Mennesker i Limbo”. Han gikk av som biskop i Sør-Hålogaland høsten 2019, og ble samme høst vigslet som biskop i Lutheran Church in Great Britain.

Biskop Tor B. Jørgensen

Biskopen bidrar med å forklare hvordan asylsøkeren opplever det å være i Norge ulovlig. — Det er for det første umulig å få orden på papirene sine og få nødvendige reisedokumenter. Andre har flyktet fra en truende livssituasjon og mener at norske myndigheter ikke har skjønt alvoret i deres situasjon, sier han.

“Mennesker i Limbo” omtaler seg selv som et talerør for papirløse flyktninger.

Ulovlige papirløse innvandrere uten ID, har fått det politisk korrekte klengenavnet “Mennesker i Limbo”.

— For dem er det uaktuelt å reise hjem. De må med andre ord tvangsutsendes. Da er en igjen avhengig av en returavtale, en avtale som ikke alle land har med Norge, sier Jørgensen.

Tor B. Jørgensen sier at Mennesker i Limbos bruk av ordet reflekterer asylsøkernes faktiske situasjon. Han mener ureturnerbar er en som ikke kan returnere til sitt hjemland enten fordi nødvendige papirer ikke kan skaffes til veie, eller fordi de mener det er forbundet med fare for forfølgelse på tross av norske myndigheters avgjørelse.

Etter at det ble kjent at Stålsett brøt norsk lov. Har han blitt en slags martyr blant venstreorienterte innvandrings-forkjempere her i landet. Og systemmedia fremstiller han regelrett som en slags helt, som bare har bedrevet “sivil ulydighet”, og at det “bare er greit” å bryte norsk lov, så lenge den ulovlige innvandreren får bli i Norge.

Vil gjøre seg mer synlige i det offentlige

Organisasjonen har lenge levd en ganske anonym tilværelse, men leder i Mennesker i Limbo – biskop Tor B. Jørgensen – kommer med et par eksempler på at organisasjonen nå har begynt å nå ut til folks bevissthet.

Gunnar Stålsett

— Både rettsaken mot tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett og saken mot Arne Viste som har ansatt papirløse i sin bedrift, har gjort oss synlige i samfunnsdebatten, sier Jørgensen.

Amnesti for de eldste

Tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett fikk en betinget fengselstraff og en bot på 10.000 kroner for å ha ansatt papirløse Lula Tekle som vaskehjelp, og rett før jul ble det klart at regjeringen gir amnesti for de eldste av de ureturnerbare asylsøkerne.

Kravet er i utgangspunktet at de har fylt 65 år, og har oppholdt seg i Norge de siste 16. Ved litt kreativ tallkunst åpner ordningen nå for at du kan legge til de 16 årene på alderen og derfor blir grensen i praksis 49 år, sier Jørgensen, til avisen Vårt Oslo.

Innvandrerne Norge ikke blir kvitt

Utlendingsdirektoratet (UDI), som er de som skal ha oversikt over slikt, har tidligere oppgitt at det på landsbasis finnes rundt 3.000 papirløse.

Samtidig er politiet frustrert over at ingen tar tak i alle utlendingene som har fått norsk statsborgerskap på falsk grunnlag. Inntil videre får alle bli i landet, slik det har vært i noen år .

Årsaken til at alt “står stille”, er at myndighetene jobber med å avklare om saker om tilbakekalling skal til UDI og UNE, eller om førsteinstans for den type saker er domstolen. UDI og politiet har i de siste årene avdekket et økende antall tilfeller hvor personer har lurt til seg norsk statsborgerskap.

Men hverken UDI eller politiet får gjort noe med disse sakene i dag. Og slik har det vært i over to år. Derfor har heller ingen som har jukset til seg statsborgerskap blitt utvist fra landet i denne perioden.

Inntil dette er avklart, skal alle saker om tilbakekalling av statsborgerskap ligge i ro.

“Vår frustrasjon etter to år, er at det ikke virker som det skjer noe. Vi har saker hvor det er verifisert at de som har fått statsborgerskap er fra et annet land enn det de har oppgitt, men vi får ikke gjort noe med det. I stedet hoper sakene seg opp i UDI”, sier Frode Hersvik til TV2.

Han presiserer at politiet opplever det ekstra frustrerende at opplagte saker ikke kan behandles.

Forhenværende biskop snur kappen etter vinden

Amund Garfors, beskrev forhenværende Biskop Tor B. Jørgensen slik i 2016:

Forhenværende biskop Tor B. Jørgensen

— Må bare takke og bukke for Øystein Aalstad som i Avisa Nordland, 26 juli,  tok et oppgjør med forhenværende biskop Tor B. Jørgensen. Denne fyren fikk jobb som biskop kun fordi han snudde kappa etter vinden og ble kompis med den tidens Kirke- og undervisningsminister Trond Giske. Sistnevnte som helst så at ateister og Gudsfornektere, slik Giske selv er, overtok hele Den norske kirke… Jeg prøvde flere ganger å få kontakt med Jørgensen. Og særlig da han i sin tid var mest opptatt av å finne den beste tomta i Bodø, der muslimene skulle få lov til å bygge sin store moské. 

Ja, som skulle ruve høyt over ei domkirke i den byen. Snakk om å gå i djevelens tjeneste?

Jeg husker også at han nektet å gå i dialog med meg gjennom avisene, da jeg påpekte hans meget klare og positive holdning til innvandring og islam, der han ikke hadde den minste motforestilling mot å fylle opp hele Bodø med muslimer og inntrengere.

For Jørgensen, han burde forstå såpass, at hans jobb som biskop, det var å forsvare kristendommen. Og ikke minst, handle deretter!  Særlig når han visste hvordan kristne i lys av den jihad og det hat og den nedslakting de var utsatt for i de land der disse innvandrerne kom fra. Men han valgte heller å være taus når jeg ba ham om ei forklaring, der jeg prøvde å påpeke at dagens islam er en form for styresett og en ideologi. Ja, noe langt mer enn religion. Noe han heller underslo, og der han omtrent så på seg sjøl og disse imamene som kolleger. Ja, som jobbet med det samme budskap… Snakk om å være på ville veier?

Det er på høy tid at dagens kristne og ikke minst våre biskoper og prester står fast ved at vestlige land er kristne! Og ikke lar seg forføre til å tro at alle former for religionsutøvelse er like legitime. Vi må i denne farlige tid tørre å si at islam utgjør en fare. Og det grunnet en liberal og uansvarlig innvandringspolitikk. Millioner av muslimer har emigrert til vestlige land på leiting etter ett bedre og lettere liv. Derfor har islam nå blitt den nest største religionen både i Frankrike, England og i Tyskland. Noe jeg ser på med stor bekymring, sier Garfors.

I boken «Der andre tier» er heller ikke Sylvi Listhaug mye nådig mot lederne i Den norske kirke. I hennes øyne er biskopene en gjeng venstreorienterte politiske prelater som fører kirken på ville veier.

For Politisk Ukorrekt virker det som både Garfors og Listhaug har veldig rett i sine beskrivelser.

Kilder: Vårt Oslo og Spikers Corner